Rettighetsinnehaver: Thorstein Diesen
pil
Didrik von CAPPELEN
(1700-1768)
Dorthea MICHELSDATTER RINGKJØBING
(1701-1761)
Peder JACOBSEN JUELL
(1709-1756)
Cathrine PEDERSDATTER BAGGE
(1717-1801)
Diderik von CAPPELEN
(1734-1794)
Petronelle PEDERSDATTER JUELL
(1737-1785)
Diderik von CAPPELEN
(1761-1828)

 

Familiekoblinger

Ektefeller/Barn:
1. Maria PLESNER

2. Marie Severine BLOM

Diderik von CAPPELEN

  • Født: 21 Juli 1761, Skien, Telemark
  • Ekteskap (1): Maria PLESNER den 22 Jan. 1787 i Skien
  • Ekteskap (2): Marie Severine BLOM den 2 Nov. 1800
  • Død: 30 Apr. 1828, Mæla i Gjerpen, Telemark 66 år gammel
bilde

punktmerke  Generelle notater:

Han var Eidsvollsmann, skipsreder og brukseier i Skien.

Didrich von Cappelen var blitt opplært i farens store virksomhet og fikk i 1787 sitt eget borgerskap i Skien som kjøpmann og trelasthandler. Allerede mens faren levde hadde han drevet egen handelsvirksomhet og kjøpt flere skip. I en periode etter farens død i 1794, eide han og broren Ulrich Fredrich von Cappelen sammen opp til 15 skip og 38 sager. Dette samarbeidet tok imidlertid slutt ca. 1803, da broren flyttet til Porsgrunn. Didrich drev videre alene og utvidet stadig virksomheten; bl.a. eide han i 1814 syv og senere ti fartøyer. Han drev dette fra sin bygård i Skien \endash gården lå på samme sted som den senere ved . Bygården brant i 1813 og han flyttet da med familien til Mæla gård i Gjerpen som han hadde brukt som sommerbolig. Gården hadde han fått på dødsboskiftet etter faren.

Didrich von Cappelen eide bl.a. seks hus, sjøbod, losseplass, to kornmøller, 32 sager, brennevinsbrenneri, reperbane m. m. i Skien, diverse bruk og eiendommer i Porsgrunn, skoger og gårdene Kolstad og Sanna i nåværende Nome kommune, gårdene Dorholt og Grini i Nome med skoger, sager, teglverk og møllebruk m.m.

Didrich von Cappelen kjøpte dels i 1800 og dels i 1823, godseiendommen Gjemsø kloster av Cort Adelers etterkommere. Til godset hørte herregården på Klosterøya, jord og skog i daværende Solum, Solum kirke med tilhørende eiendommer, Bratsberg gård og andre eiendommer i Gjerpen, samt betydelige skogeiendommer i øvre Telemark, bl.a. i Tinn, Gransherad og Lisleherad. I kortere tid eide Didrich også Borgestad gård i Gjerpen, Frydendal gård ved Risør og andre eiendommer.

Didrich von Cappelens mange virksomheter kom velberget gjennom flere økonomiske kriser på begynnelsen av 1800-tallet, da flere av hans slektninger og forretningsforbindelser (bl.a. Niels Aall, Bent Blehr og Jacob Aall på Borgestad) fikk store problemer.

Didrich von Cappelen var Skiens største skatteyter i lang tid og helt fram til han døde i 1828.

På Eidsvoll 1814[rediger | rediger kilde]
Didrich von Cappelen ble valgt den 4. mars 1814 i Skiens kirke som byens representant til riksforsamlingen. Han reiste den 6. april 1814 fra Skien sammen med amtmann Severin Løvenskiold som var representant for Bratsberg amt. De overnattet på veien til Eidsvoll hos Didrichs bror Peder von Cappelen på Austad gård ved Drammen. Der møtte de justisråd Peder Jørgen Cloumann og bonden Talleiv Olsen Huvestad som også var representanter for Bratsberg amt. De dro videre til Peder Anker på Bogstad gård og Christiania. De dro fra Christiania og ankom Eidsvoll den 9. april 1814 om aftenen[1][2]

Under den første felles middagen for alle representantene på Eidsvoll, fungerte Peder Anker som visevert i den ene stuen og Didrich von Cappelen i den andre. Løvenskiold karakteriserte i sin dagbok denne middagen som [3]

På Eidsvoll tilhørte Didrich von Cappelen grupperingene rundt Herman Wedel Jarlsberg, Peder Anker og Severin Løvenskiold. Didrich kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd. Han ble medlem av finanskomiteen og ved voteringene tok han standpunkt mot . Didrich var med i en gruppe som ble kalt for , sammen med 17 representanter for byene og bygdene fra Bratsberg amt til Mandals amt.[4] Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i forsamlingens debatter og ordskifter. Didrich stemte den 16. april 1814 mot forslaget til forfatningsgrunnsetningene, og han stemte mot eidsvollsgarantien for statsgjelden.

Da Christian Frederik ble valgt til konge den 19. mai, presiserte Didrich at han gikk med på dette fordi han bøyde seg for flertallet. Mer positiv var en uttalelse til kongen som Didrich var med og undertegnet den 22. juli 1814. Der er det bl.a. gitt uttrykk for .

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Didrich von Cappelen flere brev hjem til Skien der brevene gikk på rundgang i byen. Han sendte også den 9. mai 1814 hjem avskrifter av grunnlovsutkastene. Brevene var som nokså tørre referater, men med enkelte personlige uttalelser, bl.a. ros av Severin Løvenskiold () og kritikk mot Jonas Rein (). Brevene ble redigert av prokurator Pavels Hielm før de ble sendt rundt i husene i Skien.

På grunnloven 17. mai 1814 underskrev han med Did. Cappelen, og brukte et segl med slektsvåpenet som figurmotiv i et ovalt skjold.

bilde

punktmerke  Hendelser i hans liv:

• Yrke: Eidsvollsmann, Grosserer,gods- og brukseier, skipsreder, 1814, Eidsvoll, Akershus.

• Yrke: Kjøpmann, trelasthandler og skipsreder.


bilde

Diderik giftet seg med Maria PLESNER, datter av Knud PLESNER og Maria KALL, den 22 Jan. 1787 i Skien. (Maria PLESNER ble født i 1768 i Skien, Telemark, døpt den 30 Des. 1768 i Skien, døde den 1 Apr. 1800 i Skien og ble begravet den 8 Apr. 1800 i Skien; Telemark.). Årsaken til hennes død var Barselseng.


bilde

Diderik giftet seg deretter med Marie Severine BLOM den 2 Nov. 1800. (Marie Severine BLOM ble født den 19 Aug. 1778 i Skien, Telemark og døde den 2 Nov. 1832 i Gjemsø Kloster, Solum, Telemark.)


bilde

Rettighetsinnehaver: Thorstein Diesen


Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 10 Des. 2020 med Legacy 9.0 fra MyHeritage; innholdet er copyright og vedlikeholdt av thors.diesen@gmail.com